Bedehusforsamlingen Ålgård

 

 

Historie

Bedehuset Bethel hadde i mange år vært samlingsstedet for kristenfolket på Ålgård, men flere og flere begynte nok å tenke at det snart måtte bygges nytt. Huset var lite og var ikke lenger tjenlig for de aktiviteter vi ønsket å drive. Jeg var formann for Bethel fra januar 1981, og i de gamle protokollene kan jeg se at en sak går igjen: Orientering om det nye bedehuset. Det var mye som måtte være på plass før selve byggearbeidet kunne starte, men det vil føre for langt å gå inn på alt dette her.

Vi fikk til slutt den tomta vi alle ønsket, byggetillatelse ble gitt, og våren 1982 var alt klart slik at arbeidet kunne starte opp. Det gamle skolehuset måtte først rives. Ved hjelp av Birkedals gravemaskin ble huset snart til en haug av pinneved. Mye ble bare kjørt vekk, men en god del ble også kappet opp til ved. Den var full av rusten spiker, men ble av Karl Edvard Aksnes markedsført som ypperlig tenningsved. Det ble noen kroner til bedehuset av det også.

Nå stod selve huset for tur. I samarbeid med arkitekt Per Halle hadde byggekomiteen kommet fram til en planløsning som den gikk inn for. Nils Gilje var blitt valgt som leder av byggekomiteen, men vi trengte en fagmann som kunne stå ansvarlig for byggearbeidet. Heldigvis sa Dagfinn Tveit hos A/S Betong seg villig til dette, og så kunne vi bare gå i gang. Det ble organisert 7 byggelag som hvert bestod av sju/åtte personer. Hvert lag hadde sin bas, og det ble arbeidet fra 17 – 21, mandag – fredag og til kl 1600 på lørdager. Det var bare menn som deltok, men konene tok sin del. Arbeidet i heimen ble i denne perioden en større belastning for den som var heime. Vi som var med på dette, har mange gode minner fra dugnadsarbeidet. Vel var det travelt, men samholdet og gleden ved å arbeide for et felles mål, overskygget dette. Arbeidet pågikk så og si sammenhengende i tre år. Huset var under tak til jul i 1983, og de kommende årene ble brukt til innredningsarbeide.
Det tok nok litt lenger tid enn de fleste hadde regnet med. Få ante, da vi startet opp, hvor omfattende arbeidet var, men vi gjorde nok også mer dugnadsarbeid enn vi opprinnelig så oss i stand til. Dugnadsinnsatsen må vi si var imponerende. Før alt stod ferdig , var det bokført over 31 000 dugnadstimer.
Mange var bekymret for økonomien, men det viste seg å være ugrunnet. Innsamlingen av penger startet i god tid før selve byggingen. Mange bidro med faste månedlige beløp, og mange var det også som opprettet en gunstig sparelånsavtale med Gjesdal Sparebank. Ellers var julemessene en god og kjærkommen inntektskilde. Julemessene hadde vi fram til 1985 i gymnastikksalen på ungdomsskolen. Egen kunstutlodning var svært populært, og her var Sverre Krogedal den store bidragsyter. Det var for øvrig hans salgsutstilling på Heradshuset som var starten på hele pengeinnsamlingen.
Nevnes kan også den store stolaksjonen for hovedsalen. Den foregikk i oktober 1984, og hver stol ble prissatt til 600 kr. Folk ble oppfordret til å kjøpe stoler, og aksjonen innbrakte hele 200 000 kr. Mange gjorde også en innsats som kirketjenere i en periode, og inntekten av dette gikk til bedehuset. Totalt ble det samlet inn 2,6 millioner, og kommunen bidro med 400 000, pluss tomt. Mot slutten ble det likevel nødvendig å låne, slik at vi hadde en gjeld på rundt 500 000 da huset ble tatt i bruk, men gode leieinntekter og julemesse gjorde at vi snart ble gjeldfrie.
Karl Edvard Aksnes overtok som formann i januar 1984, og han fikk dermed ansvaret for å fullføre verket. Det var en gledens dag da styret kunne invitere til innvielsesfest, søndag, den 1.september 1985. Huset var fullsatt, og det ble en stor dag: Innvielsesmøte kl 1100 og kveldsmøte kl 1900. Generalsekretærene Bondevik, Grandhagen og Prestegård var på plass, og Santalmisjonen stilte med kretssekretær Mjelve. Mange fine innslag var det ellers fra lokale krefter, så det ble en minnerik dag for oss alle. Et stort arbeid var lagt bak oss, og vi kunne glede oss over et fint bedehus på Ålgårds vakreste tomt.
PS. Gamle Bethel ble revet, og eiendommen vederlagsfritt tilbakeført til de opprinnelig eierne.
Jorulf Lillemo

Comments are closed.