Det er helt normalt.
Det er helt normalt å reise på alpha weekend.
Det ligger i kursets natur at vi en eller annen gang før alpha festen, reiser
sammen for å lære om Den Hellige Ånd, krig og bedehusformannens forbindelse med
brød og annen bakst. Så skjedde også denne vinteren.
Dette året er det Bærlandskonfirmantene, samt
en bortkommen Ålgårdskonfirmant (men hjertelig velkommen allikevel), som deltar
på alphakurset i regi av Ålgård bedehus og Den Norske Kirke. Selv om ikke alle
kunne delta på weekenden, var det en munter gjeng som dro av sted fra bedehuset
mid-februar. Turen gikk til Nordlys, Alsvik – Samemisjonens (!) leirsenter i
Rogaland.
Det er helt normalt å spise en hel del på disse
sammenkomstene. Fredagskvelden ble da også brukt til dette. Suppe og brød og
wienerbrød og boller. I tillegg til all spisingen ble det også tid til litt
miming og andre bli-kjent-leker. Helt normalt med bli-kjent-leker på
fredagskvelden.
Det er egentlig helt normalt at alpha bygger på
tradisjoner. Spesielt weekenden. Derfor ble det litt forvirrende at vår
tidligere underviser, Sigmund Bjerkreim, ikke var med oss denne gang. Av
forskjellige grunner var det den tidligere Thaimisjonærpresten Oddbjørn
Stangeland som ble med oss. Han viste seg å være en fullgod erstatter for Mr.
Bjerkreim, og det ble ikke opprør utover lørdagen. Stangeland dukket opp,
sammen med to thaier, ”Donnie” og ”Joke”, på lørdagsfrokosten. Utover lørdagen
ble det god og grundig undervisning om Den Hellige Ånd, og vi fikk også høre et
par spennende selvopplevde historier fra thaiene.
Det er helt normalt å være helt i hundre når du
er på leir. Det fikk konfirmantene og lederne vist til fulle utover dagen. Den
populære, men slitsomme leken ”Helt i 100!” var med på å skape god stemning,
selv om de som vant antagelig jukset. Helt normalt når Konsten er på
vinnerlaget.
Festkvelden ble ein knüller = en knallsuksess!
Veldig god mat med god oppfølging på underholdningsfronten. Spesielt sitter vi
vel igjen med gode minner om et esel og et egg. Det er helt normalt å ikke få
konfirmanter til å forstå at du prøver å mime et esel, og det er helt normalt å
få knust et par egg i hodet.
Senere på kvelden ble det gjort i stand til
korssamling. Det hadde også vært korssamling på fredagskvelden, men denne
skulle bli annerledes. Vi skulle ha bønnevandring. I første del av samlingen
leste vi noen bibelvers, hørte på musikk og ba noen bønner. Etterpå fikk vi gå
rundt i rommet til forskjellige poster hvor det var satt ut bønneemner. Der
kunne vi sette oss ned i stillhet for å be. Det var også mulig å få nattverd,
utdelt av presten og hans assistent, Hans Magnus Undheim. De som ønsket det
kunne også søke forbønn i et eget rom. Der satt det to som var klar til å be
for folk om hva det skulle være. Både ledere og konfirmanter benyttet seg av
dette. Slik ble en god samling avsluttet.
Det var nå ikke lenge igjen av weekenden. Mørke
nattetimer snek seg innover Alsviks tette skoger. Så lød signalet: Dere er
utkalt i krigen! Raske, bestemte skritt. Kamuflasjeklær, sminke og herreundertøy.
Alt måtte frem på kort varsel. General Tjetland fordelte soldatene inn i riktig
tropp. Deretter var det ut til den bekmørke slagmarken, omgitt av svarte,
farlige trær. Her var det jagere og campere (dessverre mest campere –
konfirmantene nå til dags…?!) om hverandre. Tre lag kjempet om ære. Langt borte
kunne en nattergal høres. Vi som trodde at undulater var plagsomme om morgenen,
fant fort ut at en nattergal under krigens intense spenning, kunne være vel så
ødeleggende og irriterende. Noen døde i krigen og andre ga seg – en helt normal
krig med andre ord. Dessuten, som i all krig, kan det stilles spørsmål om noen
kom ut fra dette med æren i behold. Men et lag ble like fullt kåret til vinner.
Søndag. Frokost. Vask. Helt normalt. Hjem. Gode minner. Helt normalt. Alle hjerter gleder seg.
Av Stian Ravndal
|
