Brev fra TanzaniaHeisann!
Åh, jeg er så stiv og støl! Må innrømme at jeg er ikke akkurat det store
treningsfantomet, og gårsdagens fysiske utskeielser kjennes i kroppen.
Men det var en skikkelig oppløftende dag.
Jeg må innrømme at jeg synes det har gått litt tregt i disse
"bygge-menighetene" våre. Jeg har vært ganske taus en stund, tror jeg,
og det skyldes - i hvertfall delvis - mangel på framgang å meddele. Men
nå har det begynt å komme litt vind i seilene - et par plasser i hvertfall.
Jeg vet ikke hvor dus dere er med navnene på plassene, men jeg klarer
ikke å la være å ta dem med. I Bugoji har de begynt som smått å bygge
videre etter en liten økonomisk håndsrekning fra noen norgesgjester. De
mistet ganske motet, tror jeg, da de i mai samlet inn mat og forberedte
en stor innsamlingsdag i menigheten. De inviterte masse gjester fra by
og bygd. Men det kom ikke èn eneste gjest. Det endte med at de fikk
solgt det som gikk an å selge - d.v.s. mel og geit - i bymenigheten i
Musoma, for en grei pris. Det er ikke uvanlig at det auksjoneres ut ting
som folk gir. De har gjerne ikke penger, men kan på den måten være med å
gi til Guds rike. Det har vært tungt en stund, men nå er de i gang
igjen. Og de har meldt til biskopen at de nærmer seg forsterkningene
over vindushøyde, som er sittet løft før taket. Biskopen har antydet at
han vil hjelpe med disse forsterkningene. Så er det taket som står for tur.
Men mine støle bein skyldes innsatsen i en annen menighet. Vi troppet
opp hele familien til onsdagsmøte i Wanyere. Men vi kom til tomt lokale.
Mistanken viste seg å være rett. De var på byggetomta. Og det var
forståelig, for mureren som de har fått tak i, har skikkelig pågangsmot,
og ønsker å stå på og få det ferdig til lørdag! De har tredje byggedag i
dag. Grunnmuren var ferdig med sementdekke forrige uke, og selve
byggingen med jordstein startet mandag. Det var utrolig artig og
oppløftende å se den gode flokken som var i sving. Damer og menn. Unge
og godt voksne blanda jord og vann til mørtel og bar jordstein fra
brannplassen (der de ble brent) til mureren som sto for selve muringen.
Vi slang oss med i bæringen, før jeg ble kalt til side av evangelist og
byggekommiteleder.
De ba om unnskyldning for ikke å ha møtt opp til møte, men de hadde
vanskelig for å komme fra når mureren hadde fått slik "ånden over seg".
Jeg sa at det ikke var noe å be om unnskyldning for. Slik situasjonen er
og har vært, syntes jeg det var helt rett. De ville bare få ferdig den
runden de holdt på med. De ble i går ferdig med sjuende høyde med stein.
D.v.s. opp til vinduene. Når murer gav seg for dagen, gikk vi over i det
midlertidige kirkelokalet og hadde en liten møtestund hvor Siv hadde
helseundervisning mellom tekstlesning, sang og bønn. Det var en fin
liten samling. Veldig uhøytidelig og nær i forhold til slik det ofte
blir i landsbyene her. Skikkelig kjekt.
Etterpå tømte vi bilen vår for alt av verktøy og barneseter, la ned
baksetet og jeg lekte lastebilsjåfør. Halvparten av jordsteinene ble
laget og brent i åkeren til evangelisten ca. 1 km unna. Det sier seg
selv at å bære 400 jordstein for hånd d.v.s. 2 og 2 om gangen, det tar
tid. Og da vi ikke ville risikere at murer skulle stå uten jordstein og
bygge med, kjørte vi to lass i vår bil. Men å stå bak i bilen krumbøyd i
rygg og knær og stable jordstein, det kjennes dagen derpå :-)
Som dere skjønner, så fryder vi oss over å se at bygget begynner å ruve
i terrenget. Vi er begeistret, og de gleder seg over å se at innsatsen
gir resultater. Så nå ungdom, nå nærmer det seg deres tur ! ;-)
Er spent på å høre hvordan det går med innsamlingen deres.
Hjertelig hilsen
Siv og Frank
